Folkelig: 10 år for å redusere sosial ulikhet i helse

Kathrine Marthinsen er gründer og daglig leder i Folkelig. I anledning virksomhetens 10-års jubileum har vi spurt om et dybdeintervju for å lære av hennes erfaring som sosial entreprenør og leder. Foto: Gunnbjørg Gunnarsdottir

Folkelig arbeider for å redusere sosial ulikhet i helse og skape inkluderende og bærekraftige lokalsamfunn. Ved å utvikle, implementere og skalere nyskapende løsninger for lokalt og nasjonalt folkehelsearbeid, er målet å gi barn og unge like muligheter til en helsefremmende oppvekst og en matglad fremtid. Med aktivitetsprogrammene Smaksverkstedet og Matjungelen leverer Folkelig i dag matglede og matkompetanse til flere titalls tusen barn over hele landet.

Hva motiverte deg til å bli en sosial entreprenør?
«Jeg studerte folkehelsearbeid og ble i løpet av studietiden mer og mer opptatt av sosial ulikhet i helse, og hvor urettferdig det er. Det er jo et problem som går an å løse. Vi fikk inntrykk av at det var mye som ble gjort for å kartlegge utfordringene, og mange gode intensjoner å lese om i diverse handlingsplaner, men det var lite handling i praksis og lite fokus på å teste ut nye løsninger. I studiet hadde vi stort fokus på utvikling og implementering av folkehelsetiltak i praksis, og vi så mange områder hvor vi hadde lyst til å bidra og gjøre en forskjell. Samtidig var vi bare tredje kullet med folkehelseutdanning på den tiden, og det var få jobber innenfor feltet. Vi kunne kanskje fått en jobb som folkehelsekoordinator i en kommune, men jeg hadde lyst til å skape løsninger som flere kommuner kunne ta i bruk. Jeg og min medstudent Ingrid Fardal bestemte oss derfor for å ta saken i egne hender, starte en folkehelsebedrift og bruke engasjementet vårt til å tråkke opp nye stier og gjøre en forskjell der vi følte at vi kunne bidra».

Å redusere sosial ulikhet i helse, og skape inkluderende, bærekraftige lokalsamfunn
– det er ambisiøse mål?
«Ja, det er jo et stort og hårete mål og et samfunnsproblem vi selvfølgelig ikke kan løse alene, men vi ønsker å være en viktig brikke i det store puslespillet som må på plass for å løsne på floken, og utjevne de sosiale forskjellene. Mer konkret jobber vi for å gi barn og unge like muligheter til å etablere gode matvaner for fremtiden. Ved å skape flere fellesskapsarenaer i barns nærmiljø, gir vi også tilgang til fritidsaktiviteter uavhengig av sosioøkonomisk status».

Hvorfor barn og unge?

«Det er størst potensial for forebygging og helsefremming ved å satse på barn og unge. Vi vil gi unge et godt grunnlag for et godt liv, med like muligheter til god helse. Gjennom kompetanse, engasjement og mestringstro på områder som bidrar til god helse kan vi skape ringvirkninger for fremtiden. Sekundærmålgrupper er voksne i relasjon til barn og unge. For eksempel foreldre eller ansatte i barnehage, skole og SFO. Folkelig har fokus på å skape helsefremmende, bærekraftige og aktive lokalsamfunn, med løsninger som er tilgjengelig for alle, der folk bor og lever livene sine, i nabolaget, fritid, barnehage og skole. Barn og unges oppvekstmiljø er særlig prioritert, og mat fungerer godt som et verktøy for å skape sosiale mestringsarenaer».

Foto: Gunnbjørg Gunnarsdottir

Mat som verktøy – si litt mer om det?

«Mat kan romme løsninger for sosial-, miljømessig- og økonomisk bærekraft. Vi bruker mat som verktøy for å skape gode oppvekstmiljø og mestringsarenaer for barn og unge, for å gi barn bedre og like muligheter til et godt kosthold for både helse og miljø. Metoden vår er snarere innovasjon og folkehelsedesign. Vi skal være en pådriver for å designe nytenkende og innovative løsninger på reelle samfunnsproblemer knyttet til folkehelse og sosial bærekraft, sammen med aktører på tvers av sektorer og fagfelt. Smaksverkstedet er et inkluderende nærmiljøtilbud der barn og unge får rom til å utforske mat og smak, og oppleve matglede i fellesskap. Målet er å gi barn og unge matglede og matkompetanse, i tillegg til å være en lavterskel sosial arena i barnas nærmiljø. Kjernemodellen er et ukentlig etterskoletidskurs på lokale skoler og fritidsklubber, som går over et helt semester av gangen. Men vi har også sommerkurs, familiekurs, nabolagsmiddager og større nærmiljøsatsinger sammen med kommunene. Vi ansetter lokale instruktører, ofte studenter innenfor ulike relevante fagfelt, som holder kursene lokalt. Det gjør at vi kan være til stede i store deler av landet. Instruktørene får samtidig relevant og verdifull arbeidserfaring på CVen sin.

Dere har gått fra en idé til å bli et nasjonalt tilbud – hvor mange når dere ut til i dag?

«Til nå har vi holdt omlag 220 etterskoletidskurs, for over 2500 barn. Matjungelen er et aktivitetsprogram for barnehager og SFO hvor barn kan leke og lære om mat som er bra for kroppen og kloden. Innholdet består av aktiviteter for barna, kompetanseheving for personalet og oppskrifter i tråd med kostrådene. Vi leverer Matjungelen på bestilling fra Helsedirektoratet, som ledd i oppfølging av nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Matjungelen er også forankret hos Udir som støttemateriell til rammeplan for barnehage og SFO, og gir personalet kvalitetssikrede verktøy til arbeidet med mat og måltider.I dag er det over 1400 påmeldte barnehager og SFO i 235 kommuner i alle fylker i landet, og vi får mange positive tilbakemeldinger fra både personalet og barna selv på at det skaper nysgjerrighet og engasjement for mat, helse og miljø».

Det er en imponerende vekst – hva er du spesielt stolt av?

«Jeg er ganske stolt av å ha overlevd en pandemi, uten en eneste krone i koronastøtte. Det var absolutt noen tunge tak, og mye usikkerhet. Men vi hadde flere ben å stå på med ulike prosjekter, og klarte også å omstille oss raskt for å levere digitale kurs. Vi har faktisk vunnet 12 av 12 anbud, det er ikke en selvfølge som en liten sosial entreprenør. I femårsplanen som vi lagde helt i starten, gjennom kulturgründerkurs på Impact Hub (red.anm. Social Impact Lab het tidligere Impact Hub Bergen), skrev vi at vi skulle etablere samarbeid med Helsedirektoratet. Og fire år senere vant vi anbud om å utvikle Matjungelen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Nå er Matjungelen et nasjonalt aktivitetsprogram hvor barn kan leke og lære om mat som er bra for kroppen og kloden».

Gjensidigestiftelsen har vært en viktig bidragsyter for å skalere opp Matjungelen som et landsdekkende tilbud.

Har du noen tilbakemeldinger du kan dele?

Barna løfter som regel frem det at de syns det er gøy å få slippe til på kjøkkenet, lære å lage mat, smake på nye matvarer og retter, og ikke minst være med venner og få nye relasjoner. På en nabolagsmiddag vi nylig arrangerte sa et foreldrepar at Smaksverkstedet hadde hjulpet datteren med å komme seg gjennom ungdomsskolen uten å droppe ut, fordi det var dette som motiverte henne til å gå på skolen. Fra SFOene som deltar i Matjungelen er tilbakemeldingene mange og gode, og de fremhever blant annet at mat og måltidsglede er blitt et fokusområde på SFO, og at Matjungelen har bidratt til at de serverer mer mat fra bunnen av og tilbyr frukt og grønnsaker til barna hver dag.

Hvor mange er ansatt i Folkelig og hvordan er dere organisert og finansiert?

«I dag er vi 5 faste ansatte i Folkelig, i 4.5 årsverk totalt. I tillegg har vi ca 40 deltidsansatte som instruktører på Smaksverkstedets fritidstilbud. Vi er et ideelt AS og har vedtektsfestet at eier(e) ikke kan ta ut utbytte. Eventuelt overskudd skal reinvesteres i selskapet. Det har vi gjort for å signalisere at vi først og fremst har et sosialt formål. Men vi skal tjene penger og gå med overskudd for å finansiere drift, videreutvikling og skalering av prosjektene våre. Siden målet vårt er å redusere sosial ulikhet i helse er det ikke målgruppen selv som betaler. Kunden vår er først og fremst offentlig sektor, stort sett kommune, men vi har også flere modeller for offentlig – privat samarbeid. Våre viktigste interessenter og samarbeidspartnere er både offentlig sektor (kommuner, fylker, direktorat) frivillige organisasjoner, akademia/utdanningsinstitusjoner, privat næringsliv, stiftelser og andre sosiale entreprenører».

Hva har vært det mest utfordrende i arbeidet til nå og hvordan har dere løst det?

«Forutsigbar finansiering er nok noe av det mest utfordrende. Folkehelsearbeidet er dessverre ofte prosjektbasert og lite langsiktig. Samtidig er kommunale budsjetter begrenset når det kommer til forebygging og folkehelse, og til å teste nye løsninger med sosiale entreprenører. Vi har derfor søkt en del tilskuddsordninger for utprøving av prosjekter i samarbeid med kommunene, men disse er kortvarige og støtter bare utvikling og nye prosjekter, ikke drift. Når prosjektet er levert, med gode resultater, er det likevel ingen finansiering til å videreføre gode prosjekter inn i driftsfase. Vi blir derfor ofte stående i en prosjektmølle med pilot på pilot, og kommer sjelden inn i driftsfasen med et langsiktig samarbeid. Det er naturlig at kommunene må prioritere knappe ressurser og da blir det ekstra viktig for oss å kunne bevise effekten av tiltakene våre. Men det tar også tid og penger å gjøre gode effektevalueringer. Videreføring av effektive tiltak konkurrerer i dag med andre hensyn og lokale prioriteringer når kommunale budsjetter legges. Vi møter flinke ildsjeler i kommunene som ønsker å få til mer samskaping og innovasjon rundt fremtidens velferdstjenester, men mangler verktøyene og budsjettene for å få det til i praksis. Offentlig sektor har et virkemiddelapparat som gir støtte og kompetanse til gründere, og det er veldig positivt at det i stadig større grad prioriteres støtte til startups som jobber med bærekraftsmålene. Men offentlig sektor kan bli bedre på å bli kunde av sine egne gründere. Det er hyggelig å legge til rette for lokalt sosialt entreprenørskap lokalt i liten skala, men det er begrenset med muligheter for å vokse og skalere løsningene sine uten et bredere sett med virkemidler, spesielt når det gjelder finansiering. Her er det mye å hente både når det gjelder effektkontrakter og statlige/kommunale investeringsfond bl.a. I tillegg trenger vi flere møteplasser hvor samfunnsinnovatører og offentlig sektor kan møtes».

Dette er viktig – og komplekst ... hvordan måler dere resultater og effekten av arbeidet i Folkelig?

«Vi har målt våre egne aktiviteter fra dag 1 og det er jeg veldig glad for at vi har gjort. Det er jo best med ekstern evaluering av måloppnåelse, men det er tidkrevende og ikke minst kostbart, så i tidlig fase har vi hatt svært god bruk for våre egne tall, for å kunne ta mer informerte avgjørelser for å justere konseptet og sammenlikne over flere år. På Smaksverkstedet evaluerer vi alle våre kurs med et kort fysisk spørreskjema som barna fyller ut siste kursøkt, og et digitalt spørreskjema til foreldre etter siste kursøkt. Instruktørene skriver også en logg som beskriver måloppnåelse fra hver kursøkt. Vi henter også inn tall om antall deltakere, fordeling basert på kjønn, andre fritidsaktiviteter, og foreldrenes utdanningsnivå. Resultater samles i en kort rapport til oppdragsgiver og på slutten av året samler vi resultater fra alle kurs, og lager en statusrapport til internt bruk. Her ser vi bl.a. på resultatene i sammenheng med tidligere år for å se om det er en positiv, stabil eller negativ utvikling og sammenlikner det med mål og KPIer vi har satt oss for perioden. I Matjungelen samarbeider vi med forskere fra Høgskulen på Vestlandet, som har evaluert aktivitetsprogrammet i flere faser, i tillegg er det skrevet 6 masteroppgaver om prosjektet. Det gir oss mer dybdeinnsikt i områder vi er ekstra nysgjerrige på. Resultatene (i både Matjungelen og Smaksverkstedet) brukes først og fremst til å identifisere forbedringsområder i egen praksis. Og så brukes de i rapportering til våre samarbeidspartnere».

Foto: Haukeblikk, sommerskole med Smaksverkstedet.

Har du noen konkrete eksempler du kan gi på resultater fra egne målinger?

«Foreldre sier at barna blir mindre kresne og viser mer matglede hjemme. Resultater fra Smaksverkstedet viser blant annet at 99% av barna sier at de har venner og trives på Smaksverkstedet, hvor 96% har lært noe nytt om mat som er bra for kroppen og miljøet, 88% liker flere matvarer, 92% tør å smake på flere matvarer, 93% er tryggere på å lage mat på egenhånd. 65% gir oss 5/5 (+29% 4 /5) på hvor godt de likte å delta. 64% av foreldrene mener barna viser mer interesse for matlaging hjemme, 53% mener barna kan mer om mat og smak, 40% har laget en eller flere av matrettene hjemme».

Bærekraftsmålene er sentrale her – hvilke arbeider dere med?

«Vår kjernevirksomhet handler om å løse konkrete samfunnsutfordringer og vi dekker mange av FNs bærekraftsmål gjennom aktivitetene våre. Konkret jobber vi med 3, 4, 10, 11, 12, 13 og 17. Gjennom prosjektene våre gir vi barn og unge kunnskap, engasjement og praktiske erfaringer om en helsefremmende og miljøvennlig livsstil. Dette engasjementet gjør barn til endringsagenter som også påvirker andre rundt seg til å ta bedre valg for kroppen og kloden. Vi gir kompetanseheving til skoler og barnehager og jobber aktivt med å utjevne sosiale helseforskjeller. Alle aktiviteter vi utvikler skal være tilgjengelig for barn og unge og deres familier uavhengig av sosioøkonomisk status. Når det gjelder folkehelse er det en sterk overlapp her med sosial bærekraft, som resonnerer godt med de målene vi prøver å oppnå».

Det skilles mellom «Impact Meassurement», som er målingen av arbeidets samfunnseffekt, og «Impact Management» som handler mer om å justere kursen etter målingens resultater. Har du noen tips til andre som ønsker å lære mer om dette eller om sosialt entreprenørskap mer generelt?

«Teamet vårt har nettopp gjennomgått en ny runde med Social Impact Analysis kurs fra Acumen+ som jeg synes er veldig nyttig. Det er et praktisk kurs som ikke bare gir faglig påfyll, men teamet sitter igjen med en felles forståelse for virksomhetens endringsteori og vi får opp gode refleksjoner om blindsoner, antakelser og forbedringspotensiale».

Har dere en forretningsmodell som er bærekraftig både sosialt, miljømessig og økonomisk?

«Jeg tror ikke vi har knekt koden helt ennå her, men for vår del har jeg sett at det kan være nyttig å ha flere ben å stå på. Det fikk vi også erfare under pandemien. Vi har ikke én forretningsmodell vi er fastlåst til, vi prøver alltid å utforske muligheter. Jeg har lagt fra meg målet om å finne den ene rette forretningsmodellen, jeg tror vi trenger å ha en miks av ulike varianter for å oppnå målene våre. Det gjør oss også fleksibel overfor kunder og samarbeidspartnere. Men det sosiale formålet kommer alltid først og med en sterkt verdibasert bedrift er det enklere å ta veivalg».

Kan du si noe om hvordan virksomheten bidrar samfunnsøkonomisk?

«Vi jobber bl.a. med å øke andelen som følger kostrådene, både på Smaksverkstedet og gjennom barnehager og SFO i Matjungelen. Dersom hele befolkningen hadde fulgt (de nåværende) kostrådene kunne vi spart samfunnet for 154 MRD kroner årlig, ifølge Helsedirektoratet. Det er kun kostnader knyttet til helseutgifter. Samtidig har matvalgene våre også stor påvirkning på klima, natur og miljø. Ifølge Miljødirektoratet er tiltak for å vri forbruket i tråd med (de nåværende) kostrådene det tiltaket som vil ha størst potensial for reduksjon av ikke-kvotepliktig utslipp fremover».

Foto: Gunnbjørg Gunnarsdottir

Avslutningsvis – har du tre gode råd du vil gi til andre sosiale entreprenører?

«Søk råd og hjelp hos andre som ønsker å hjelpe, men det er viktig å velge selv hvilke råd du vil følge. Ikke bruk for mye tid på stengte dører og folk som ikke ønsker å samarbeide. Finn ildsjelene som tror på formålet og som gir energi å jobbe med, og se etter vinn-vinn samarbeid for begge parter.

Det er fort gjort å tenke at man skal fikse alt. Har jobbet masse med å prøve å holde fokus. Var i åpen fase i de første årene og testet mye forskjellig, men nå har vi satt fokus. Det er viktig og nyttig å ha noen mål og strategier som hjelper med å holde fokus. Mange sosiale entreprenører jobber innenfor store samfunnsfloker, og det kan være lett å gå seg vill i et ønske om å "redde verden" / gjøre mest mulig. Men man blir jo handlingslammet hvis man ikke trekker noen røde tråder ned til hva man faktisk kan gjøre noe med. Her kommer endringsteorien inn i bildet igjen, det er et nyttig verktøy hvis man står fast her.

Alle kan bli gründere og sosiale entreprenører! Vi trenger mange flere samfunnsinnovatører fra ulike bakgrunner og fagfelt til å tenk nytt om de store samfunnsflokene vi står overfor - "hvite menn som pusher 50" er ikke de eneste som skal definere hvilke løsninger samfunnet trenger. Du trenger heller ikke å selv ha kjent på utfordringen for å kunne løse den, sosialt entreprenørskap er for alle - og det er dette som er fremtidens gründere».

Bilder: Haukeblikk, Sommerskole med Smaksverkstedet.